Havforskningsinstituttet har laget en unik totalvurdering av risikokilder i Ytre Oslofjord. – Fiske, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er verstingene – i den rekkefølgen, sier havforsker Johanna Myrseth Aarflot.
Hun er hovedforfatter bak en fersk rapport som vurderer den samlede påvirkningen vi mennesker har på Ytre Oslofjord – som er pilotområde for analysen. Rapporten er svar på en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Ytre Oslofjorden er strekningen fra Bastø til og med Hvaler, som også omfatter de to «blå» nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.
– «De fem store» påvirkningsfaktorene står for 72 prosent av totalbelastningen i vår nye risikovurdering. De troner på verstinglista fordi de har vid utbredelse, pågår regelmessig, stammer fra flere ulike kilder og kan påvirke flere deler av økosystemet negativt, sier Aarflot.
Skalldyr, bunnfisk, ålegress, bløtbunnsfauna og fiskeyngel er de delene av økosystemet med høyest risiko for å bli direkte påvirket. I den rekkefølgen.
Noen av «ofrene» blir dobbelt straffet: I første omgang har de høy risiko for negativ påvirkning fra de ulike faktorene. Samtidig trenger de lang tid på å bygge seg opp igjen. Bestander av bunnfisk og leveområder som ålegress er eksempler på dette.
Aarflot presiserer at resultatene fra Ytre Oslofjord ikke nødvendigvis er representative for indre deler av fjorden.
– Til det kreves egne vurderinger, sier hun.
Forskerne har også vurdert usikkerheten for hver påvirkningsfaktor.
– Vi kan si med høy grad av sikkerhet at økosystemet er eksponert for fiske og næringssaltutslipp. Men det er større usikkerhet knyttet til miljøgifter og mikroplast – altså hvor påvirket økosystemet faktisk er av disse faktorene, sier forskeren.
Samtidig er mikroplast og miljøgifter seiglivede.
– Selv om vi kutter all tilførsel i dag, vil de fortsette å være til stede i økosystemet i hundrevis av år. Dette kan gi en oppsamling av negative effekter over tid, og er ekstra viktig å ta hensyn til i et bærekraftperspektiv, forklarer hun.
Beregningene er ikke historiske – de sier bare noe om hva som påvirker Ytre Oslofjord mest her og nå.
Analysen skal danne grunnlaget for en felles diskusjon om totalbelastningen på økosystemet, sett på tvers av både kilder til påvirkning og forvaltning.
– Resultatene viser helt klart at vi må samarbeide tverrfaglig og på tvers av sektorer for å lykkes med å ta tak i miljøutfordringene i Oslofjorden, sier Aarflot.