Denne uken dykker Moy og kollegene under overflaten i Ytre Oslofjord, nærmere bestemt i Ytre Hvaler nasjonalpark. Der skal de kartlegge korallene som lever i fjorden og undersøke sporene etter menneskelig aktivitet på bunnen.

– Noen av disse områdene har aldri blitt undersøkt før, sier toktleder Frithjof Moy fra Havforskningsinstituttet.

Et av stedene de undersøker, er Tislerrevet, som er et av Norges største kystnære korallrev.
Revet er antatt å være 1.200 meter langt og 200 meter bredt, og det består av flere koralltopper.
Kaldtvannskorallrevet ble oppdaget i 2002, men først 20 år senere kartla forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) revet for første gang. Nå besøker de det igjen – og strømmer kartleggingen direkte.

Som de fleste korallrev består Tislerrevet av både levende og døde koraller. Nye koraller vokser videre på ryggen av gamle korallskjeletter. Slik bygges korallrev opp gjennom tusenvis av år.

– Dette er første gang det utføres en helsesjekk på korallrevet, sier havforsker Tina Kutti. Hun er ansvarlig for legetimen til Tisler-korallene.
En helsesjekk for koraller består av flere steg. Først skal havforskerne vurdere tilstanden til korallrevet visuelt.

Mens undervannsfarkosten (ROV) med kamera filmer ruter på havbunnen, sitter Kutti og kollegene om bord på forskningsfartøyet «G.O. Sars» og følger sendingen: Ser korallene friske ut?

– Tislerrevet er et Lophelia-rev. Det er bygd opp av steinkorallen som kalles øyekorall. Bare ved synet alene er det lettere å studere mykkorallene som ofte vokser mellom steinkorallene. Det er enklere å oppdage nekrose og bare skjelett hos disse, forklarer havforskeren. Men hun nøyer seg ikke med en overflatevurdering.

Nasjonalparken har gitt Kutti tillatelse til å samle inn små fragmenter av levende koraller. Disse skal ROV-ene forsiktig plukke fra korallrevet og ta med seg opp på dekk. Her blir de satt i inkubasjonskammer, en liten «korallkuvøse».

– Vi skal «ta pulsen» på korallene. Vi skal måle hvor mye oksygen de tar opp og hvor mye avfallsstoffer de produserer, forklarer Kutti.

Senere, tilbake på fastlandet, skal korallene også undersøkes i laboratoriet. Til sammen skal disse analysene gi et samlet bilde av helsetilstanden til korallrevet.

Det andre hovedformålet med toktet er å undersøke det menneskelige fotavtrykket på havbunnen. Da Tislerrevet først ble oppdaget i 2002, ble det også funnet skader på revet. To år senere ble det innført tråleforbud for å beskytte korallene. Vernet ble ytterligere styrket da Ytre Hvaler nasjonalpark ble opprettet i 2009, med en egen trålfri sone rundt Søsterøyene, hvor det også er funnet koraller.

– Da vi kartla området i 2022, så vi ikke trålspor eller andre store menneskelige fotavtrykk i det beskyttede området av Tislerrevet, sier Frithjof Moy. – Nå kartlegger vi også det store verneområdet rundt Søsterøyene. Men hva med områdene utenfor de trålfri sonene?

Fiskeridata viser hvor hardt de ulike delene av Ytre Oslofjord utenfor forbudssonene blir trålt fra år til år. Dette er viktige områder for rekefisket i fjorden. – Vi kartlegger både innenfor og utenfor disse trålfri sonene. Et av spørsmålene er om vi kan se effekter av tråleforbudet, sier havforskeren.

For å få et så nøyaktig bilde som mulig bruker forskerne en høyteknologisk armada under toktet. – Vi kartlegger med de mest moderne metodene – både på overflaten og under vann, sier Moy og forklarer: – Vi har en selvgående undervannsfarkost som kartlegger havbunnen med foto og akustiske instrumenter. I tillegg tester vi en selvkjørende overflatefarkost som kartlegger havbunnen på jakt etter koraller. Sist, men ikke minst, sender en ROV opp video fra dypet.