Innsatsen for å redde Oslofjorden har blitt betydelig trappet opp det siste året. Likevel sliter fjorden, og det vil ta lang tid å reparere den.

– Det siste året har det vært en forsterket innsats for Oslofjorden, særlig for å redusere tilførselen av nitrogen fra jordbruk og avløp, gjennom både nye krav, reguleringer og økte statlige tilskudd. Samtidig ser vi at fjorden fortsatt sliter, og det er fortsatt behov for forsterket innsats over tid før vi kan forvente å få tilbake en ren og frisk Oslofjord, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har for tredje året på rad mottatt og gjennomgått rapportering fra 118 kommuner og 21 direktorater, departementer, statsforvaltere og fylkeskommuner om hvor langt de har kommet med å gjennomføre tiltak etter Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv.

Økt innsats for å redusere nitrogentilførselen til fjorden

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) gjort en oppdatert analyse av tilstanden i Oslofjorden. Denne ble publisert samme dag som rapporten om status for arbeidet med å redde Oslofjorden. Den bekrefter at tilstanden i fjorden er svært alvorlig og urovekkende.

– Det tar tid før naturen reagerer på endringer. Det er derfor ikke overraskende at miljøtilstanden i Oslofjorden fortsatt ikke er bedre, selv om tiltak er i gang, sier miljødirektør Ellen Hambro.

NIVA-rapporten viser blant annet at nitrogen har skapt store problemer for Oslofjorden. Nitrogenet har en negativ effekt på fjorden fordi det fører til rask vekst av trådalger kalt lurv, som overtar for tareskog, ålegrasenger og andre oppvekstområder for fisk og flere arter.

NIVA-rapporten viser at det de siste fem til ti årene har vært en økning av lurv i hele Oslofjorden, en kraftig tilbakegang for sukkertare, en 21 prosent reduksjon i utbredelsen av stortareskog, og en svekkelse i 67 prosent av ålegrasengene.

– Nitrogen fra avløp og jordbruk står til sammen for rundt 75 prosent av nitrogenet som renner ut i Oslofjorden. Derfor er det veldig bra at mange kommuner nå jobber aktivt med planer for bedre avløpsrensing, og at det er innført strengere krav til bøndene om å redusere pløying av kornåkre om høsten, sier Ellen Hambro.

Kommunene i gang med bedre avløpsrensing

Fire kommuner er i gang med å bygge nye avløpsanlegg med nitrogenfjerning. 16 kommuner har nå fått pålegg om å utrede hvordan de kan fjerne nitrogen fra avløpsvannet.

– Nitrogenet kommer fra urin, og i Ytre Oslofjord havner det omtrent rett ut i fjorden når det ikke er tilstrekkelig rensing. Vi jobber for at flest mulig av de største avløpsanleggene skal ha nitrogenfjerning på plass innen 2030. Dette samsvarer med Norges forpliktelser etter EUs avløpsdirektiv, sier Hambro.

Regjeringen har i 2024 og 2025 til sammen satt av litt over 100 millioner kroner i tilskuddsmidler for at kommunene skal komme i gang med å planlegge nitrogenfjerning i avløpsanlegg. Miljødirektoratet delte i fjor ut midler til 35 prosjekter i 52 kommuner fra denne potten.

Hokksund, Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg har satt i gang bygging av nye renseanlegg med nitrogenfjerning. Disse skal være ferdig utbygd i løpet av 2026. Flere kommuner er i gang med utredninger og mulighetsstudier om etablering av felles renseanlegg.

Viktig forbud mot høstpløying

Det er innført forbud mot å høstpløye 60 prosent av kornarealene på østsiden av Oslofjorden for å redusere tilførselen av nitrogen, fosfor og jordpartikler til fjorden. Lignende miljøkrav ble fra 7. januar i år innført på vestsiden av fjorden, og Innlandet får krav i løpet av våren.

– 43 prosent av nitrogenet som havner i Oslofjorden kommer fra jordbruket. Derfor er påbudene som nå har kommet om å redusere pløying av kornåkre om høsten et viktig tiltak, sier Hambro.

For noen bønder kan de regionale miljøkravene om redusert høstpløying føre til lavere inntekter eller økte kostnader. De siste tre årene har tilskuddene for å kompensere for tapet økt mye, med til sammen 170 millioner kroner øremerket fylkene rundt Oslofjorden.

Trenger bedre kantsoner mellom dyrket mark og vassdrag

Innsatsen med å sikre gode kantsoner mellom dyrket mark og vassdrag er ifølge Miljødirektoratets nye rapport for svak. Kantsoner består av gress, busker og trær som danner en barriere mot bekker og elver.

Kommunene har redusert antall kontroller av at kravet om to meters kantsone blir overholdt. Heller ikke statlige etater har tatt sin del av ansvaret for kantsoner. Mange kommuner har tatt til orde for at den påbudte kantsonen bør være større enn to meter, noe Miljødirektoratet er enig i.

– Kantsoner hindrer fosfor og nitrogen i å havne i vassdrag, de reduserer erosjon av jord ved sterk nedbør, er hjem for mange arter og bidrar til biologisk mangfold. Derfor må innsatsen for å opprettholde gode kantsoner forsterkes, sier Hambro.

Nødvendig å begrense fisket

Rapporten understreker at det er nødvendig å begrense fisket i Oslofjorden mer enn i dag. Når det nesten ikke er torsk eller andre toppredatorer i fjorden, får påvekstalger som lurv fritt spillerom til å vokse, og det blir for mye småfisk som igjen spiser opp snegler og småkreps.

Dette gjør at ålegrasenger og sukkertare ikke blir holdt friske og rene av snegl og småkreps, noe som skaper ubalanse i fjorden.

Et av tiltakene i tiltaksplanen for Oslofjorden er å vurdere begrensninger i tråleaktiviteten. Fiskeridirektoratet la i juni 2024 fram tre alternativer for forvaltningen av fisket i Oslofjorden. Ett av alternativene var å etablere begrensede nullfiskeområder i Indre Oslofjord, deler av Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker.

Nullfiske innebærer også stans i bunntråling. Miljødirektoratet støttet dette forslaget, som nå ligger til politisk behandling.

Tillater for mye bygging i strandsonen

Så mye som 91 prosent av kystkommunene tillater bygging i deler av strandsonen der det i utgangspunktet er forbudt å bygge. Forbudet gjelder 100 meter fra strandlinjen og innover på land.

Praksisen varierer mye mellom kommunene. Mens noen få kommuner ikke gir noen dispensasjoner for bygging i strandsonen, ga enkelte kommuner 26 dispensasjoner i perioden fra mai 2023 til mai 2024.

En rapport som statsforvalterne på begge sider av Oslofjorden ga ut sommeren 2024, viste at kommunene ga dispensasjon i 40 prosent av sakene der statsforvalteren frarådet det.

– Når kommunene i så mye som 40 prosent av tilfellene trosser rådene fra statsforvalterne om å si nei til utbygging i strandsonen, blir det vanskelig for statsforvalteren å gjøre jobben sin med å sikre viktige nasjonale og regionale miljøhensyn, sier Hambro.