Fjæra i et fugleperspektiv

MERK: Å fly med drone i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler er forbudt. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), som omtales i denne artikkelen, har imidlertid søkt om dispensasjon, og fått innvilget dette.

Mennesket møter havet ved strandsonen, selve inngangspartiet til "det store blå". Dyr og alger som lever her har en ganske tøff hverdag, med bølger og piskende kuling, temperatursvingninger og noen ganger is.

- Når vi skal kartlegge eller undersøke strandsonen, går vi vanligvis rundt og registrerer manuelt eller ligger i vannet og snorkler. Spiraltang, blæretang, grisetang, sagtang og så videre. Dette er en god men tidkrevende måte å gjøre det på, opplyser Mats Walday, forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

- I Frisk Oslofjord-prosjektet prøver vi å gjøre det samme fra lufta, ved hjelp av droner. Siden dette er en ny måte å gjøre det på, har vi også gjort det på den gamle måten, slik at vi kan sammenlikne de to metodene og forsikre oss om at de resultatene vi får fra dronen er til å stole på.

Droner forenkler arbeidet

Det er flere åpenbare fordeler med å bruke droner. De arbeider raskt og de gir gode heldekkende oversiktsbilder over områdene som skal undersøkes eller kartlegges. De er heller ikke spesielt dyre.

I tillegg kan man ta i bruk ulike typer av kameraer som kan gi informasjon som det menneskelige øyet ikke klarer å oppfatte. Når dronen flyr 100 meter over bakken, tar den bilder med en oppløsning på én pixel per 3 x 3 cm. Til sammenligning tar satellitter bilder med en oppløsning på 30 x 30 meter. Bildene er altså 1000 ganger bedre med drone enn med satellitt.

Før man starter flyvningene, blir området som skal undersøkes lagt inn i dronens operativsystem og det blir programmert en flyrute. Dronen flyr så automatisk denne ruten og tar bilder underveis. (Se bilde som viser en slik rute øverst til høyre.)

Bilde nr. 2 til høyre viser de østlige deler av Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark. Bildet er en fotomosaikk som er satt sammen av 3.455 enkeltbilder, tatt med dronen i Frisk Oslofjord-prosjektet.

Stort potensial i automatisk identifisering

- Det store potensialet for metoden ligger i å automatisere identifiseringen av naturtypene på bildene, ved å lære datamaskinen å gjenkjenne deres signaturfarge. Og dette jobber vi med i Frisk Oslofjord, opplyser forskningslederen.

Fargegjenkjenning av bilder kalles multispektral bildeanalyse, og kan automatiseres gjennom maskinlæring. Fremtidig såkalt hyperspektral bildeanalyse, vil gi et enda større detaljnivå. Multispektral avbildning måler lys i vanligvis 3 til 15 spektrale bånd, mens hyperspektral avbildning ofte har hundrevis av sammenhengende spektrale bånd tilgjengelige.

NIVA har stor tro på at bruk av droner for undersøkelser i strandsonen skal bli vellykket - og at det vil medføre mye tid og penger spart for de som driver med overvåking og kartlegging.

Droner kan blant annet brukes til å kartlegge:

• Naturtyper
• Fremmede arter
• Marint søppel