Følg GPS-merket sel i Oslofjorden

På begge sider av Oslofjorden finnes det faste bestander av selarten steinkobbe, ca. 350 dyr i Østfold og ca. 300 i Vestfold.

I november ble fem av dem merket med GPS, og de har nå fått navnene Iris, Karin, Pedro, Einar og Vemund. Her kan du følge med på hvor de svømmer:                                                           

Klikk her for å se selkartet i fullskjerm. 

GPS-merkene sitter på til selene skifter pels

Steinkobbene ble merket på Østre Bolæren i Færder nasjonalpark. Her finnes noen kjente liggeplasser for sel, derfor var dette et praktisk sted å finne de fem første «prøveselene».

GPS-merkene brukes altså til å finne ut hvor selene svømmer, og hvor dypt de svømmer. Samtidig lagres også vanntemperaturdata kontinuerlig. Alle data lastes opp når selene er innenfor et område med god mobildekning.

Senderne vil fortsette å gi informasjon om dyrenes atferdsmønster helt fram til de skifter pels under hårfellingen i august. Da faller GPS-merkene av.

Fra nasjonalpark til nasjonalpark

På to måneder har noen av selene beveget seg gjennom tre nasjonalparker: Færder, Ytre Hvaler, samt Kosterhavet nasjonalpark i Sverige.

Selene har vist store individuelle forskjeller, men så langt er det vanskelig å si om det skyldes forskjeller i individenes personlighet, tidligere erfaring eller andre faktorer.

Karin, for eksempel, reiser hyppig mellom Sverige og Bolærne. Iris og Einar ser ut til å ha sine favorittplasser, mens Vemund og Pedro trekkes nordover. 

Les mer om selene på Havforskningsinstituttets nettside.

Samler oseanografiske data

Senderne viser også hvor dypt selene dykker, hvor lenge dykkene varer og temperaturen på de ulike dybdene. Slik informasjon er relevant for Frisk Oslofjord-prosjektet. Frisk Oslofjord skal nemlig frambringe økologiske grunnkart bestående av flere ulike temakart, blant annet oseanografi.

Selene dykker daglig dypt på næringssøk, helt ned til 190 meter.

Merkingen er et pilotprosjekt som finansieres av Klima- og miljødepartementet, som en del av prosjektet «Krafttak for kysttorsken».

Ved å forstå hvordan selen beveger seg, håper forskerne å forstå selens påvirkning på økosystemet bedre – for eksempel hvordan den påvirker kysttorskbestanden.