Økt nivå av næringssalter gir redusert artsmangfold

Undersøkelser fra Europa, Amerika og Australia viser trender der flerårige alger som tang og tare gradvis blir erstattet med ettårige opportunistiske alger. I en studie gjort av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) kommer det fram at dette også er en trend vi ser i Ytre Oslofjord. 

I NIVA sin nye rapport «Undersøkelser på grunt vann – med utprøving av ny teknologi» kan vi lese at det ble funnet store forekomster av påvekstalger i Ytre Hvaler nasjonalpark og Færder nasjonalpark. Områder hvor det vanligvis vokser flerårige arter som blæretang og sagtang domineres av opportunistiske trådalger. Hos de flerårige tareartene som sukkertare og stortare er de fleste plantene svært overgrodde av mosdyr og rødalger, og bunnen er generelt dominert av rødalger. De opportunistiske trådalgene vokser som et rødaktig teppe som dekker både bunnen og andre alger fra omtrent 6-7 meters dyp og opp til fjæra. Også i ålegrasengene er det observert tett forekomst av trådalger.

Av fremmede algearter ble det funnet brunalgen japansk drivtang (Sargassum muticum), rødalgen krokbærer (Bonnemaisonia hamifera) og grønnalgen pollpryd (Codium fragile). I enkelte områder var det tette forekomster av japansk drivtang som dannet skoglignende områder.

Internasjonal forskning viser at klima, overgjødsling og overfiske er viktige årsaker til framvekst av trådalger, og at disse faktorene gjerne virker sammen. Overgjødsling av havet med høye konsentrasjoner av næringssalter kan lede til endring i sammensetningen av arter i et algesamfunn. Arter som tar opp næringssaltene raskt vil vokse raskt og utkonkurrere flerårige arter som vokser saktere. Små hurtigvoksende trådformete alger øker og tar overhånd på bekostning av seint voksende, flerårige arter som tang og tare.

Teppene av rødalger kan gi et mer ensformig samfunn med færre arter av alger og dyr. Vi vil kunne få høye forekomster av noen få algearter og et nedsatt artsmangfold. Når de flerårige algene blir overgrodde av hurtigvoksende alger kan det resultere i at stabile tang- og taresamfunn reduseres og etter hvert kan forsvinne. Dette kan videre gi negative ringvirkninger for dyrelivet i havet da tareskogene og ålegrasengene er hjem, matfat og gjemmested for mye av dyrelivet i havet.

 

Les hele rapporten «Undersøkelser på grunt vann – med utprøving av ny teknologi» her.

 

Referanse:

Walday, Mats Gunnar et al. (2021) Frisk Oslofjord. Undersøkelser på grunt vann - med utprøving av ny teknologi. NIVA-rapport;7642.