På tokt i Ytre Oslofjord for å undersøke dypet

 

Hørt om Hvalerrenna i Oslofjorden? Her stuper dypet plutselig under deg, fra 29 til 462 meter. På dette toktet ble også et stort og hittil ukjent skipsvrak funnet.

Gjennom prosjektet Frisk Oslofjord undersøkes bunnforholdene i fjorden nøye. I sommer gjennomførte Kongsberg Maritime et tokt for å undersøke området rundt Hvalerrenna. Området var valgt på grunn av den spennende geologien som er i selve renna, og nærheten til det kjente korallrevet utenfor Tisler.

 

Det store dypet

Geologien i Hvalerrenna er utfordrende å kartlegge. På enkelte steder går dybden raskt fra 29 meter til 462 meter, og selve renna er mer enn 60 grader bratt. Dette fører også til et veldig spenn i biologien innenfor et relativt lite område: Fra arter som trives på grunt vann, til arter som trives på dypt vann.

Undersøkelsen ble utført med forskningsskipet til Kongsberg Martime, Simrad Echo. Dette skipet er godt utstyrt for å undersøke havbunnen med mange forskjellige typer ekkolodd, og mulighet for å slippe ut en autonom undervannsfarkost (Hugin).

- I løpet av toktet fikk vi kartlagt området rundt Hvalerrenna med svært høy presisjon. Vi fikk kastet lys over omfanget av tråling i selve Hvalerrenna, kartlagt geologien med høy nøyaktighet, og samlet inn data om sedimentsoppbygging under havbunnen, forteller Arne Hestnes, software architect i Kongsberg Maritime.

 

Ukjent skipsvrak

Under toktet ble det i tillegg funnet et til nå ukjent skipsvrak. Vraket er stort, hele 30 meter langt, og det ble funnet på 250 meters dyp mellom Akerøya og Tisler. Vraket er relativt intakt og kan inneholde interessante kulturminner.

- Vanligvis når man finner skipsvrak, har skipet gått på et skjær, brukket i to eller flere biter og ligger fordelt utover et område. Men dette vraket er ganske langt fra skjær og det ser intakt ut. Derfor kan man anta at det har sunket, snarere enn å ha gått på grunn. Dette kan for eksempel ha skjedd ved at skipet har blitt tatt av en stor bølge, at det har sprunget lekk eller at det har blitt senket med vilje ved en militær trefning, opplyser Hestnes.

- Når overflaten ser så intakt ut, kan man ha forhåpninger om at lasterommene er intakte. Maritimt Museum i Østfold har vurdert bildene, og spantverket kan tyde på en konstruksjon som var vanlig på 1800-tallet. Vi må nok ned for å ta enda tydeligere bilder for å få bedre svar, legger han til.

 

Korallrevet ved Tisler

- Vi fikk også kartlagt området rundt korallrevet ved Tisler med høy presisjon. Her benyttet vi multistråle ekkolodd med forskjellige frekvenser for å avdekke typen havbunn, samt at vi kjørte Hugin helt ned til 2 meter slik at vi kunne kartlegge korallrevet med kameraet som er om bord, sier Hestnes.

Sommeren 2019 var det mye grums i vannet, og kameraene måtte ned på 2-4 meter over havbunnen for å få gode bilder. Hugin har en egen sensor, en turbiditets-sensor, som måler hvor god sikt det er i vannet. Data fra denne ble overlevert til NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) for videre analyse.

De publiserbare dataene fra sommerens undersøkelse har blitt samlet i et visualiseringsverktøy. Her kan man se hvordan havbunnen og terrenget ser ut, samt kulturminner og fiskeutstyr som er funnet på havbunnen. Se visualiseringsverktøyet her. 

 

Visualiseringsverktøy