Vinterstemning i Ytre Oslofjord

Like før jul i fjor reiste forskningsskipet til Kongsberg Maritime, MK Simrad Echo, ut på sitt andre tokt for Frisk Oslofjord. Simrad Echos første tokt for Frisk Oslofjord ble gjort i mai 2019. Da ble bunnforholdene i Hvalerrenna og områdene rundt korallrevet på Tistler kartlagt med ulike systemer. Samtidig har de andre prosjektdeltakerne i Frisk Oslofjord gjennomført sine tokt i samme områder. Basert på felles kunnskapen oppsto et ønske om å kartlegge mer, men med annet fokus.

Blant det man ønsket å fokusere tydeligere på var ny teknologi. Utvikling, uttesting og demonstrasjon av ny teknologi har vært et uttalt mål for Frisk Oslofjord. I tillegg ønsket man å fortsette jakten etter ukjente skipsvrak.

En stor gruppe med utviklere, forskere og arkeologer reiste fra Horten mot Ytre Oslofjord mandag morgen 9. desember, til tross for meldinger om storm i vente. Med erfarent mannskap om bord på Simrad Echo var sikkerhet for personell og utstyr likevel i de beste hender. I løpet av uken ble det gjort kartlegging ved Hvalerrenna, rundt korallrevet på Tistler, inkludert vraket som ble oppdaget i Simrad Echos første tokt. Videre fortsatte kartleggingen i Færder Nasjonalpark, med fokus på søk etter kulturminner og andre objekter på havbunnen.

 

Ny teknologi

Multispektral kartlegging er et begrep innenfor sjøbunnskartlegging som forskere jobber mye med for tiden. Det brukes multistråle-ekkolodd, ekkolodd som sender ut mange lydsignalstråler samtidig i en slags vifteform. Signalstyrken på ekkoene fra bunnen gir informasjon om hardheten til havbunnen. Ideen bak multispektral kartlegging er å se på ekkoinformasjon fra slike ekkolodd med flere forskjellige frekvenser på lydsignalene, slik at man kan sammenlikne forskjellene i ekkosignalene og på den måten kunne utlede enda mer detaljert informasjon om havbunnen. Målet er å kunne klassifisere havbunn bare ved å se på frekvensinnholdet i ekkoene fra denne typen ekkolodd. I Frisk Oslofjord har man en unik mulighet til å demonstrere og teste ut denne teknologien; Simrad Echo er utstyrt med nesten samtlige av Kongsberg Maritimes multistråle ekkolodd, og man har «fasiten» tilgjengelig fra NGUs bunnprøver og deres bunnklassifisering av Oslofjorden.

Planlegging av multispektral kartlegging og tolkning av data er gjort i nært samarbeid mellom Kongsberg Maritime og NGU som begge sitter med sin del av høy ekspertise på dette området. Målet i prosjektet er å publisere resultat, metode og verktøy fra Frisk Oslofjord.

Kongsberg har fra prosjektpartnere i Frisk Oslofjord blitt utfordret på operasjon av HUGIN AUV i bratt terreng. HUGIN er en av verdens mest avanserte autonome undervannsroboter, men bruk der det er brå variasjoner i dybde er likevel utfordrende. Hvordan kan man manøvrere over havbunnen på en sikker måte samtidig som man får best mulig avbildning av havbunnen? Som respons på dette oppdraget ble det i løpet av toktet gjennomført presisjonskartlegging med HUGIN over korallrevet på Tistler. Området er utfordrende for AUV-operasjon, med store dybdevariasjoner, mye strøm og risiko knyttet til mange skjær i nærheten. Med fokus på riktig flyhøyde og tilstrekkelig navigasjonsoppdatering ble sonarbildene så gode som man håpet på. Bilder som vil kunne gi Havforskningen god arealdekkende informasjon om tilstanden på korallrevet. Høyoppløselige sonar (HISAS) -bilder fra korallrevet er lagt ut på nett i Kart og visualiseringsverktøy.

Flere oppdrag knyttet til prosjektet MAREANO ble også demonstrert for Kartverket, Havforskningsinstituttet og NGU, som alle var representert om bord på Simrad Echo. Dette inkluderte demonstrasjon av synkronisering (K-Sync) mellom mange hydroakustiske systemer som alle sender ut og lytter på lyd i vann. Når man bruker flere slike systemer samtidig er det kritisk at man deler tiden mellom dem uten at det går ut over oppdateringsraten for hvert system.

 

Skattejakt under vann

Under toktet i mai ble det funnet et til da ukjent 30 meter langt skipsvrak på 240 meters dyp mellom Akerøya og Tistler. Med arkeologer om bord som veiledere ble dette skipet undersøkt nøyere under dette toktet, både med sonar og ekkolodd, og også med CATHX-kamera operert fra HUGIN. HUGIN ble programmert til å fly over vraket nært nok til å få gode bilder. Operasjon på vinterstid viste seg å være en fordel med tanke på sikt i vannet, og kvaliteten på bildene ble god.

Arkeologene fra Norsk Maritimt Museum mener at det er en seilskute fra siste halvdel av 1800-tallet.

Under kartleggingen i Færder Nasjonalpark ble det i tillegg gjort flere interessante funn. Disse blir analysert av arkeologene, og resultatene vil etter hvert bli publisert.

 

Været

Været er alltid en utfordring når man gjør kartlegging til havs, også i Oslofjorden. Med vindkast opp i 25 m/s og bølgehøyde på 4 meter eller mer, er det ikke bare mennesker som får redusert yteevne. Datakvalitet reduseres når fartøyet ruller og kaster mye på seg, det kommer luftbobler i vannet som skaper støy i målingene, og det er økt risiko under utsetting og innhenting av HUGIN under slike forhold. Programmet ble derfor noe justert underveis for å finne områder i le for det verste været.

Til tross for vinterstorm ble et vellykket tokt avsluttet torsdag 12. desember 2019.