Om Frisk Oslofjord

Visjonen er en frisk fjord, rik på friluftsliv og naturopplevelser for kommende generasjoner. Da må biologisk mangfold og god tilgang på fiskeressurser sikres.

 

Dette er avgjørende for å opprettholde en levende kystkultur og et grunnlag for grønne næringer i Norges mest folkerike område.

Derfor skal prosjektet Frisk Oslofjord samle kunnskap som skal gi grunnlaget for bærekraftig forvaltning, styrking av de marine ressursene og det marine miljøet.

Prosjekteier er Havforskningsinstituttet

 

BAKGRUNN

Utgangspunktet for at sentrale forsknings- og samfunnsaktører nå går sammen om å styrke kunnskapsgrunnlaget om det marine miljøet i ytre Oslofjord er:

  • Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er svekket. Flere fiskeslag er i ferd med å bli borte og viktige områder med tareskog og ålegras har gått tilbake de siste årene.
  • Samtidig er det et stort miljøengasjement i regionen. Ikke minst knyttet til de to nasjonal­parkene i fjorden: Ytre Hvaler og Færder.
  • Ny teknologi gir nye muligheter både når det gjelder kartlegging og formidling.

 

PROSJEKTETS MÅL

Prosjektet FRISK OSLOFJORD vil i alle sine aktiviteter ha følgende mål:

  • frambringe ny kunnskap og grunnlag for framtidig forvaltning
  • teste og verifisere ny teknologi
  • formidle til forvaltning, befolkningen og særlig barn og unge

Hovedfokus i prosjektet er på bunnområdene, både på grunt og dypt vann. Ny kunnskap vil bidra til mer treffsikker forvaltning og være et viktig tilskudd i arbeidet med å redde kysttorsken og flere andre fiskeslag som er i samme situasjon. Sammen med prosjektet «Krafttak for kysttorsken» vil prosjektet kunne få stor overføringsverdi til andre tilsvarende kystområder.

En viktig del av prosjektet er å teste ut ny teknologi for kartlegging og overvåking, og for tilgjengeliggjøring av forskningsresultater. 

Videreføring av en levende kystkultur er avhengig av en levende fjord. Befolkningen må gis mer kunnskap om livet i havet slik at de får eierskap til tiltak som må gjennomføres. En særlig viktig gruppe er framtidige beslutningstakere, og det legges stor vekt på formidling til skoler.

 

GJENNOMFØRING

Kartlegging

Kartlegging av bunnområdene gjennomføres våren og sommeren 2019 med ulike båter og utstyr. De marine områdene fra fjæra til 400 meters dyp vil kartlegges både med tradisjonelle metoder som bunngrabb og ekkolodd til nye metoder som droner, automatiserte undervannsfarkoster, og avanserte ekko- og sidescannere.

Økologiske grunnkart

Det skal lages «økologiske grunnkart», basert på ny kartlegging og eksisterende kunnskap. De økologiske grunnkartene skal gi kunnskap om hvor naturtyper, arter og landskapstyper forekommer. Alle kart er digitale og det vil utvikles nye presentasjonsformer som også tar inn kunnskap om tilstand og miljøkvalitet. Dette for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for forståelse av naturkvaliteter, vannmasser og sammenhenger mellom tilstand i havbunnen, vannmassene og fisken som svømmer i dette havrommet. Kartproduktene skal så langt det er mulig illustrere følgende:

  • Naturtypenes utbredelse og tilstand
  • Klassifisering av verneverdier, biotoper og kulturminner
  • Klassifisering av belastninger og behov for tiltak (f.eks nedslamming, tilførsler av næringssalter og jordpartikler, fremmede arter, marint avfall og tekniske inngrep)
  • Klassifisering av salt og temperatur
  • Beskrivelse av bølger og havstrømmer

Kunnskapsbank

Det skal utvikles en «kunnskapsbank» i form av en nettside til formidling av kunnskap om det marine miljøet til barn og unge, beslutningstakere og allmennheten. Kunnskapen formidles gjennom:

  • Presentasjon av økologiske grunnkart
  • Undervisningspakker til ulike skoletrinn
  • Formidling til forvaltningsapparatet
  • Popularisert stoff til allmennheten, mediene, sosiale medier og utstillinger
  • Artikler og foredrag
  • Film og video

Økt kunnskap om naturtypenes utbredelse og tilstand er et avgjørende fundament i forvaltningen av de marine ressursene.

 

DISSE ER MED I PROSJEKTET:

Prosjekteier:

Havforskningsinstituttet

Styringsgruppe:

Består av representanter fra Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker, Vestfold fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Kongsberggruppen, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Prosjektgruppen:

Finansiering:

  • Sparebankstiftelsen DnB
  • Klima- og Miljødepartementet
  • Østfold fylkeskommune
  • Vestfold fylkeskommune