Det er ikke tilfeldig at Hamar var arena for folkemøtet 19. august, om regjeringens forslag til ny plan for Oslofjorden.
Folkemøtet var strategisk lagt til Hamar og Innlandet, som blant annet er et sentralt område for landbruk og matproduksjon. Ifølge Innlandet Bondelags leder, Camilla Rostad kommer omtrent 30% av all norsk matproduksjon fra denne regionen. Hun kaller Innlandet Norges største matkammer.
– Mest mulig mat med minst mulig fotavtrykk (Norges Bondelag)
Oslofjord-planen gjelder hele 118 kommuner og Innlandet er et viktig område. Aktiviteten her påvirker tilstanden i Oslofjorden. Av de 46 kommunene i Innlandet er 44 i nedbørsfeltet og har avrenningsvann til Oslofjorden. Avrenning fra jordbruk, avløp og industri er viktige årsaker til den kritiske tilstanden i Oslofjorden.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) innledet og gikk igjennom bakgrunnen for den nye planen. Han la, ifølge NRK, vekt på at det som skjer i Innlandet er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med en friskere Oslofjord.
Mener Innlandet er avgjørende for bedring i Oslofjorden (NRK Innlandet)
Forlenget høringsfrist
Høringsfristen for planen var opprinnelig satt til 21. august 2026. Etter ønske fra flere er høringsfristen nå utsatt til 15. september.
Deltakerne på folkemøtet fikk presentert bakgrunn, hovedtrekk og hovedtanken med den nye Oslofjordplanen. Deltakelsen på det åpne folkemøtet var godt og engasjementet er merkbart.
– Jeg opplevde at temaet traff bredt og at det er et stort engasjement. Det at høringsfristen er utsatt for at flere skal kunne gi sine innspill, tyder også på det, sier Edith Akerø, som er styremedlem i Besøkssenter Oslofjord.
Noen av de som deltok på folkemøtet representerte lokal forvaltning, universitetsmiljø, forskning og landbruk. Edith Akerø, som også er formidler i INSPIRIA science center, er opptatt av at informasjon om den nye Oslofjordplanen må nå ut til hele befolkningen. Målgruppen barn og unge må også inn i planen, mener hun.
Tiltak og erfaring
Flere på Hamarmøtet pekte på gode erfaringer med tiltak som er gjort og oppfordret til at dette blir tatt med i det videre arbeidet, forteller Akerø. Det ble vist til Mjøs-aksjonen, som eksempel på at miljøengasjement nytter og at tiltak gir positive resultater. Aksjonen, som pågikk fra 1973 til 1980, var en nasjonalt organisert miljøaksjon der målet var å begrense forurensningen og bedre vannkvaliteten i Mjøsa, Norges største innsjø.
I den nye Oslofjordplanen er en rekke nye tiltak foreslått, som blant annet handler om å redusere utslipp fra kommunalt avløp og annet avløp, redusere avrenningen fra jordbruket og redusere tilførsler av miljøgifter, forsøpling og plastforurensning.
Når det gjelder jordbruket er redusert høstpløying, fangvekster og bedre gjødsling blant tiltakene, foreløpig til utredning.
Kommunene skal bidra til å redusere utslipp fra kommunalt og annet avløp gjennom fornying og oppgradering av ledningsnett, renseanlegg og annen nødvendig infrastruktur. Statsforvalteren skal på sin side føre tilsyn med kommunenes oppfølging av større avløpsanlegg og bidra til at kommunene oppfyller sine plikter på avløpsområdet.
Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026-2030
Foto: Heidi Ekstrøm, KLD
