I sommer undersøker marinbiologer livet under vann langs kysten i Moss, Råde og Vestby. Målet er å finne viktige marine naturområder og skaffe kunnskap som kan brukes til å restaurere natur som er under press i Oslofjorden.
Kartleggingen er finansiert gjennom Miljødirektoratets støtteordning Natursats, og gjennomføres av marinbiologer fra Akvaplan-niva på oppdrag fo de tre kommunene. Arbeidet foregår i slutten av juni og gjennom juli. Områdene som undersøkes ligger i strandsonen og ned til om lag 30 meters dyp.
– Naturen under vann er mindre synlig for oss enn naturen på land, men den er minst like viktig. Kartleggingen vil gi oss ny kunnskap om ålegrasenger, tareskog og andre naturtyper som har stor betydning for livet i Oslofjorden, sier Cecilie Kildahl, avdelingsleder for avdeling natur, klima og bymiljø.
Viktige leveområder skal undersøkes
Marinbiologene skal først og fremst kartlegge naturtyper som har stor betydning for livet i fjorden:
- ålegrasenger og dvergålegrasenger
- tareskog, blant annet sukkertare og fingertare
- tidevannsmudderflater
Dette er naturtyper som gir mat og skjul til mange fiskearter og andre marine organismer. De bidrar også til å rense vannet, binde karbon og produsere oksygen.
Kartleggingen følger Miljødirektoratets nye metode for marine naturtyper, som ble lansert våren 2026 og bygger på systemet «Natur i Norge» (NiN).
Oslofjorden er under press
Naturen i Oslofjorden er under hardt press. Høy befolkningstetthet rundt fjorden bidrar til økte mengder næringsstoffer og organisk materiale i vannet. Samtidig påvirkes fjorden av utbygging, utslipp av kjemiske stoffer, klimaendringer og forsøpling.
Flere av naturtypene strever med å tilpasse seg de endrede forholdene. Særlig tareskog og ålegrasenger er preget av økt vekst av påvekstalger, ofte omtalt som lurv. Lurv trives i næringsrikt vann og kan vokse på tare og ålegras. Dersom veksten blir for stor, kan den kvele plantene som normalt bidrar til å rense vannet og produsere oksygen.
Tidevannsmudderflater og ålegrasenger påvirkes også negativt av dårlige oksygenforhold i bunnsedimentene. Dette henger sammen med økte mengder organisk materiale på havbunnen.
